Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
534
oppslagsord
oslofrukost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: særskild frukost som barn fekk på skulen for å sikre dei fullverdig mat
Artikkelside
preppar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
preppe
Tyding og bruk
person som preparerer ski eller skiløyper
person som førebur seg for framtidige kriser ved å sikre seg eit lager av mat, medisin og anna
Artikkelside
preppe
preppa
verb
Vis bøying
Opphav
kortform av
preparere
Tyding og bruk
preparere,
særleg
skiløyper, hopp- og alpinbakkar eller ski
Døme
han preppar løypa
brukt som adjektiv:
ein preppa skibakke
førebu
Døme
ho preppar mat for heile veka
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
sjeldan
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjaldan
Tyding og bruk
ikkje ofte, få gonger
Døme
eg ser henne sjeldan
eineståande
, særsynt,
uvanleg
Døme
eit sjeldan vakkert barn
;
sjeldan god mat
Faste uttrykk
sjeldan eller aldri
så godt som aldri
Artikkelside
oppdisking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
diske opp
med mat og drikke
Artikkelside
oppdekking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
dekkje
Tyding og bruk
mat, drikke og dekkjetøy som høyrer med til eit måltid
Døme
det var middag med full oppdekking
i ballspel: det å halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen
eller liknande
;
jamfør
dekkje opp
(2)
Døme
ha skikkeleg oppdekking i forsvaret
godtgjersle
Døme
få full oppdekking for utgiftene
Artikkelside
frå botnen av
Tyding og bruk
frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
;
Sjå:
botn
Døme
lage mat frå botnen av
Artikkelside
botn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
botn
Tyding og bruk
underside, underdel i eit kar
eller
ein annan innhol ting
Døme
botnen i ei tønne
;
ein kjel med tjukk botn
inste ende av ein innhol ting
eller
eit holrom
;
inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
Døme
sjå botnen i brønnen
som etterledd i ord som
dalbotn
fjordbotn
vassbotn
grunn under vatn (i sjø
og liknande
)
;
fast grunn
til dømes
under eit gjørmelag
Døme
det er leire i botnen under matjorda
som etterledd i ord som
bergbotn
sjøbotn
skogbotn
i
overført tyding
:
lågmål
no må vi ha nådd botnen
i
overført tyding
: det djupaste, inste av noko
på botnen av sjela
;
på botnen av trassen låg ein tvil
grunn(voll)
;
underlag
Døme
byggje på ustø botn
;
ein kjole med raude roser på kvit botn
fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar
;
botning
(2)
Faste uttrykk
dobbel botn
overført tyding
: dobbel meining
frå botnen av
frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
lage mat frå botnen av
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
ikkje vere botn i nokon
aldri bli mett
det er ikkje botn i henne
til botnar/botns
til full klarleik, heilt inn
;
fullt ut
Artikkelside
nyttevekst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante som kan brukast til mat, klær, materiale
eller liknande
;
til skilnad frå
prydplante
Døme
kvann er ein gamal nyttevekst
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100