Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
531
oppslagsord
lovord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lov
(
3
III)
Tyding og bruk
rosande ord
eller
omtale
;
ros
(
3
III)
Døme
han fekk mange lovord for arbeidet
;
ho var full av lovord
Artikkelside
lott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlutr
;
jamfør
lut
(
2
II)
Tyding og bruk
del eller part av forteneste eller avkasting (særleg i fiske) etter arbeids- eller kapitalinnsats
Døme
fiskarane fekk 8000 kr i lott
;
fiske på lott
;
få full, halv lott
;
ha lott i noko
som etterledd i ord som
mannslott
minstelott
Artikkelside
pensjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pensjoˊn
;
pangsjoˊn
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘betaling’
Tyding og bruk
månadleg utbetaling ein person får etter at hen har nådd ein viss alder, viss hen har fått varig nedsett arbeidsevne, eller når forsørgjaren døyr
;
jamfør
trygd
(3)
Døme
gå av med pensjon
kost (og losji)
;
jamfør
halvpensjon
og
heilpensjon
Døme
hotellferie med full pensjon
Artikkelside
ose
osa
verb
Vis bøying
Opphav
av
os
(
1
I)
Tyding og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Døme
det oser av kleda som tørkar
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Døme
han oser av brennevin
i
overført tyding
: bere sterkt preg av
;
vere full av
;
stråle ut
Døme
ho oste av forakt
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Døme
lampa oser
Artikkelside
oljehyre
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
hyre
(
3
III)
Tyding og bruk
sett av
oljeklede
Døme
det regna slik at eg måtte ha på meg full oljehyre
Artikkelside
oljete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av
olje
(
1
I
, 1)
;
tilskitna med olje
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
plakat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
;
truleg frå
latin
‘blid, roleg’
Tyding og bruk
sterkt rusa
Døme
vere plakat
brukt som
adverb
: heilt, fullstendig
Døme
plakat full
;
plakat umogleg
Artikkelside
full pakke
Tyding og bruk
alt som høyrer med
;
Sjå:
pakke
Døme
på sjukehuset fekk eg full pakke med sprøyter og medisinar
Artikkelside
overfløyme
overfløyma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
fløyme ut over
;
setje under vatn
Døme
elvevatnet overfløymde åkrane
;
hundrevis av heimar vart overfløymde
i
overført tyding
: gjere (altfor) full
;
dyngje ned
Døme
murane blir overfløymde med reklameplakatar
;
vi blir overfløymde av tekst, bilete og lyd frå media
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100