Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

usynleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan sjå
    Døme
    • fjerne, usynlege planetar;
    • usynleg saum i klede;
    • usynleg blekk;
    • tryllekunstnaren gjorde seg usynleg;
    • dei usynlegeunderjordsfolket
  2. usjåleg (1–2)

uhandgripeleg

adjektiv

tørrtenkje, turrtenke, turrtenkje, tørrtenke

tørrtenkja, turrtenka, turrtenkja, tørrtenka

verb

Tyding og bruk

tenkje abstrakt;

transformasjonsgrammatikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

transformasjonell generativ grammatikk; sjå transformasjonell
Døme
  • transformasjonsgrammatikken går ut frå at ei setning blir laga ved at ein abstrakt djupstruktur blir omforma til ein overflatestruktur

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin theoreticus; sjå teori

Tyding og bruk

  1. som gjeld, går ut på ei abstrakt vurdering av noko, på at noko kan tenkjast (men utan å vurdere den realistiske eller røynlege sida)
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle

symbol

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘kjennemerke’

Tyding og bruk

  1. teikn, ting, person, handling eller liknande som står i staden for eller levandegjer noko abstrakt eller åndeleg
    Døme
    • religiøse symbol;
    • flagget er symbolet på nasjonal einskap;
    • vere eit symbol på fridom
  2. matematisk teikn;
  3. i teologi: offisielt vedteken truvedkjenning

spekulasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fundering, grubling
    Døme
    • gjere seg mange spekulasjonar
    • abstrakt tenking
      • spekulasjonane kring tredelinga av ein vinkel
  2. Døme
    • børsspekulasjon;
    • prøve å hindre spekulasjon på bustadmarknaden;
    • filmen er rein spekulasjon

-sle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som -sel (1

Tyding og bruk

i substantiv, oftast med abstrakt tyding, som er avleidd frå verb eller adjektiv; til dømes i brensle, ferdsle og rørsle;
jamfør -sel (1

-sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv i hankjønn med abstrakt eller konkret tyding særleg av verbstomnar; til dømes i drygsel og ferdsel;
jamfør -sle

personifisere

personifisera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå fransk av; latin persona ‘person’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

la noko livlaust, upersonleg eller abstrakt få menneskelege drag;
Døme
  • i åsatrua er naturkreftene personifiserte;
  • den personifiserte vondskapenvondskapen sjølv