Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

kalesje

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Kalesche; frå tsjekkisk kolesa

Tyding og bruk

  1. tak på vogn eller båt som kan klappast saman eller skuvast ned
  2. lett firehjuls køyretøy med kalesje (1)

eldvogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brennande vogn
Døme
  • ei av Esekiel sine eldvogner på himmelen

kuske

kuska

verb

Tyding og bruk

køyre vogn som kusk
Døme
  • ho kuska hesten fram til siger

kusk

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , av Kutsche ‘reisevogn’; opphavleg av ungarsk kocsi ‘(vogn) frå (byen) Kocs’

Tyding og bruk

person som køyrer vogn som blir dregen av ein hest
Døme
  • kusken spente hestane for vogna;
  • han er ein av dei dyktigaste kuskane i travsporten i dag

kjølevogn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vogn (1) med kjøleanlegg til transport av til dømes matvarer

køyretøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tøy (2 som etterledd

Tyding og bruk

innretning til å køyre med, til dømes ein bil;

kjerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Tyding og bruk

  1. enkel vogn (med to hjul)
    Døme
    • hest og kjerre
  2. (gammal, skrøpeleg) bil
    Døme
    • skifte ut kjerra

karet

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊt

Opphav

gjennom tysk, frå latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Tyding og bruk

stor, lukka (heste)vogn
Døme
  • kareten har vorte brukt under alle dei offisielle besøka til dronninga

dresin

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk draisine, etter den tyske oppfinnaren K.F. Drais von Sauerbronn, 1785–1851

Tyding og bruk

lett, skjenegåande vogn eller sykkel særleg brukt ved inspeksjon av jernbanelinje

kabriolet

substantiv hankjønn

Uttale

kabrioleˊ

Opphav

av fransk cabriolet, diminutiv av cabriole ‘bukkesprang’; av latin caper ‘geitebukk’

Tyding og bruk

  1. bil med kalesje eller metalltak som ein kan slå ned
  2. om eldre forhold: lett vogn med to hjul og kalesje, trekt av éin hest