Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

i lengre tid

Tyding og bruk

temmeleg lenge;
Sjå: lang

i-

prefiks

Opphav

norrønt í-

Tyding og bruk

  1. heller, temmeleg, noko;
    i ord som igrøn og igrå
  2. prefiks (1) som forsterkar tydinga av ordet som kjem bak;
    i ord som ilengjast

heller 2

adverb

Opphav

norrønt heldr

Tyding og bruk

  1. brukt som komparativ (1 til gjerne (2: med større lyst;
    jamfør helst (2)
    Døme
    • eg drikk heller te enn kaffi;
    • eg vil heller ta bilen enn å gå;
    • ho vil heller døy enn å leve i ufridom
  2. med større grunn;
    Døme
    • nei, da får vi heller finne på noko anna;
    • vi går heller dit;
    • det var heller lyst enn mørkt
  3. Døme
    • det vart heller seint;
    • det er heller kaldt;
    • det er heller tvilsamt
  4. ved nekting: på same måte, like lite
    Døme
    • ikkje eg heller vil gå;
    • kan du ikkje rekne heller?
    • han var heller ikkje noko geni
  5. Døme
    • det er da ikkje så ille heller

Faste uttrykk

  • ei heller
    heller ikkje
    • oppmøtet var det ingen ting å seie på, ei heller loddsalet
  • faen heller
    brukt for å forsterke svar eller utsegn
    • nei, faen heller!
    • faen heller, når høvet var der!
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • måle stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle seg
    sminke seg
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet

fart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk vart, samanheng med fare (2; same opphav som ferd

Tyding og bruk

  1. hastigheit noko eller nokon flyttar seg i;
    hurtigheit
    Døme
    • farten på bilen;
    • farten aukar;
    • ha god fart;
    • setje opp farten
  2. det at noko eller nokon er i rørsle;
    gang
    Døme
    • toget er i fart;
    • ta fart og hoppe;
    • eg er i farten!
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høgt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Døme
    • få fart på noko;
    • ei jente med fart i;
    • ikkje kunne svare i farten;
    • ho kom seg ut i ein viss fart

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjere noko i full fart
  • stå på farten
    skulle til å fare
  • vere på farten
    • vere på reise
      • når du er på farten, er lydbok flott
    • vere i aktivitet
      • han er stadig på farten til og frå ulike gjeremål

fin i farten

Tyding og bruk

rusa;
Sjå: fart, fin
Døme
  • han er alt temmeleg fin i farten

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

hardla

adverb

Opphav

norrønt harðla; av hard

Tyding og bruk

ikkje så reint lite, temmeleg
Døme
  • han er hardla gammal;
  • det er hardla lenge sidan

halvmørk

adjektiv

Tyding og bruk

temmeleg mørk;
Døme
  • fram frå halvmørke krær

halvredd

adjektiv

Tyding og bruk

nokså, temmeleg redd
Døme
  • eg er halvredd han