Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

  1. organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
    Døme
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
    • ungdomane treng mat i kroppen;
    • ha ein veltrent kropp;
    • måren har ein slank og smidig kropp
  2. Døme
    • han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
  3. hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis

konstruksjonsmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld ein konstruksjon (2)
Døme
  • konstruksjonsmessige særtrekk ved bygget

konstruktivisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tidleg retning innanfor abstrakt kunst som mellom anna la vekt på geometriske former
  2. retning i moderne arkitektur som får fram konstruksjon (2) og materiale

byggjekonstruksjon, byggekonstruksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konstruksjon (1) av ein bygning
Døme
  • eit hus med ein enkel byggjekonstruksjon

etasjeskiljar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konstruksjon, ofte i betong eller tre, som skil to etasjar i ein bygning
Døme
  • vasskade i etasjeskiljaren;
  • brannvesenet rapporterer om at bygget har etasjeskiljarar i tre

jerrykanne

substantiv hokjønn

Uttale

jerˊri-

Opphav

etter engelsk , av Jerry slang for German ‘tyskar’

Tyding og bruk

bensinkanne av tysk konstruksjon

ingeniørkunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. avansert teknikk innanfor ingeniørfaget
  2. avansert konstruksjon eller byggverk basert på ingeniørkunst (1)
    Døme
    • brua er eit fint stykke ingeniørkunst

heimestrikka

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein har strikka sjølv
    Døme
    • ein heimestrikka genser;
    • heimestrikka sokkar
  2. i overført tyding: som ein har skapt sjølv;
    klossete, primitiv, rar
    Døme
    • heile historia var ein heimestrikka konstruksjon;
    • våre eigne heimestrikka tankar

genitivomskriving, genitivsomskriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

annan konstruksjon enn genitiv brukt til å uttrykkje eigeforhold

genial

adjektiv

Uttale

geniaˊl

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som har eller vitnar om geni (1);
svært talentfull, oppfinnsam, sinnrik
Døme
  • han er genial;
  • genial idé;
  • genial konstruksjon;
  • genial framstilling