Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

gummi

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gummi, av gresk kommi; frå egyptisk

Tyding og bruk

  1. vassløyseleg stoff, særleg frå akasie, brukt m.a. som bindemiddel i fargeri og trykkjeri
  2. elastisk stoff av inntørka mjølkesaft frå visse tropiske tre og planter;
Artikkelside

gummistrikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

elastisk band, snor av gummi
Artikkelside

tights

substantiv hankjønn

Uttale

taits

Opphav

engelsk av tight ‘ trong, ettersitjande’

Tyding og bruk

tettsitjande, elastisk bukse (til dømes brukt til trening og som fritidsplagg)
Artikkelside

vulkanisere

vulkanisera

verb

Tyding og bruk

  1. hete opp råkautsjuk saman med svovel for å gjere kautsjuken fast, tørr, elastisk og motstandsfør
  2. lappe (gummihjulsdekk) med å vulkanisere (1)
Artikkelside

tøyeleg

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt teygiligr ‘lokkande’

Tyding og bruk

som lèt seg tøye (lett);
Døme
  • tøyeleg snor, skinn, stoff;
  • ei tøyeleg ordning – lite fast el. streng;
  • eit tøyeleg omgrep – som kan definerast nokså vidt el. ulikt
Artikkelside

strikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

elastisk band eller snor;
gummistrikk
Døme
  • ei bukse med strikk i livet;
  • setje ein strikk på pakka
Artikkelside

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

engelsk ‘strekk, elastisitet’

Tyding og bruk

tøy av elastisk, tøyeleg garn
Døme
  • ein genser i raud stretch
Artikkelside

springfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elastisk spiralfjør
Artikkelside

spretten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein spretten ball
  2. Døme
    • ei spretten jente
  3. som ter seg som ein sprett (1, 4)
Artikkelside

spenning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. kraft som blir oppsamla i eit elastisk materiale når det blir påverka av ytre krefter som til dømes bøying, strekking, trykk
    Døme
    • mekanisk spenning
    • kraft, trykk i eit elektrisk materiale
      • elektrisk spenning
  2. intens interesse, iver;
    spent otte, uro;
    Døme
    • vente i stor spenning
    • evne til å halde interessa, forventninga spent
      • ein film med fart og spenning
    • spent situasjon, tilhøve
      • spenninga mellom aust og vest aukar, minkar
Artikkelside
Side 2 av 3