Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

koke 2

koka

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin coquere, samanheng med kokk (2; kjøken

Tyding og bruk

  1. om væske eller det som er i væska: ha slik temperatur at væska går over til damp;
    vere på kokepunktet
    Døme
    • vatnet koker;
    • potetene kokte;
    • suppa har kokt lenge nok
  2. få til å koke (2, 1)
    Døme
    • koke graut;
    • koke poteter;
    • koke middag
  3. lage til eller vinne ut ved koking
    Døme
    • koke saft av blåbær
  4. vere i sterk og uroleg rørsle
    Døme
    • havet larmar og koker;
    • silda koker ute på fjorden
  5. vere i sterk sinnsrørsle;
    jamfør kokande (2)
    Døme
    • det kokte i han;
    • koke av sinne

Faste uttrykk

  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • koke i hop
    finne på, dikte opp;
    koke saman
    • koke i hop ei historie
  • koke inn
    (få til å) minke i volum ved oppvarming
    • koke inn krafta
  • koke ned
    redusere, konsentrere
    • det heile kokte ned til eit spørsmål om økonomi
  • koke opp
    • varme opp til kokepunktet
      • koke opp suppa
    • finne på, dikte opp
      • koke opp ei historie
  • koke over
    • fosse over kanten på kokekar
      • grauten kokte over
    • miste fatninga
      • det kokte over for ho
  • koke saman
    finne på, dikte opp;
    koke i hop
    • avisa kokte saman ei sak
  • koke ut
    vinne ut noko ved koking
    • koke ut kraft av kjøtbein

kondensere

kondensera

verb

Opphav

av latin condensare ‘trengje saman’

Tyding og bruk

  1. (få til å) gå over frå gass eller damp til flytande eller fast form;
    fortette
  2. om flytande matvare: dampe inn;
    konsentrere
    • brukt som adjektiv
      • kondensert mjølk

kondensator

substantiv hankjønn

Uttale

kondensaˊtor, i fleirtal kondensaˊtorar; kondensatoˊrar

Tyding og bruk

  1. apparat som kondenserer damp eller gass
  2. komponent (i elektroniske apparat) til å samle opp elektrisitet med

kondensasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør kondensere

Tyding og bruk

fortetting av gass eller damp til væske eller fast stoff;

kondensat

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kondensere

Tyding og bruk

  1. væske som lagar seg ved fortetting av gass eller damp
  2. naturgass som går over i flytande form under trykk
    Døme
    • eksport av olje, gass og kondensat
  3. kondensert masse eller produkt

kompresjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør komprimere

Tyding og bruk

  1. det å presse eller bli pressa saman
    Døme
    • høg kompresjon
  2. samanpressing av gass eller damp, til dømes i sylinderen i ein forbrenningsmotor
    Døme
    • motoren har god kompresjon;
    • måle kompresjonen
  3. samanklemming av sår, til dømes ved forbinding
  4. trykk av svulst, væske eller liknande på organ som ligg nær

evaporere

evaporera

verb

Opphav

av latin vapor ‘damp’

Tyding og bruk

  1. lage ferskvatn ved hjelp av evaporator

halde dampen oppe

Tyding og bruk

halde innsatsen, krafta eller prestasjonane ved like;
Sjå: damp
Døme
  • restauranten må halde dampen oppe i romjula;
  • laga heldt dampen oppe gjennom heile sesongen

for full damp

Tyding og bruk

for fullt;
av alle krefter, for full fart;
Sjå: damp
Døme
  • toget køyrer for full damp mot hovudstaden;
  • skipet gjekk for full damp ut fjorden;
  • jobbe for full damp

få opp dampen

Tyding og bruk

setje opp farten;
auke innsatsen eller forbetre prestasjonane;
Sjå: damp
Døme
  • toget fekk opp dampen etter nokre kilometer;
  • hesten fekk opp dampen midtvegs i løpet;
  • laget har for alvor fått opp dampen