Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

brunke

brunka

verb

Tyding og bruk

  1. gjere brun;
    Døme
    • sola brunka ryggen hennar
  2. bli brun;
    sjå brun ut
Artikkelside

brunfe

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brun (2

Tyding og bruk

sveitsisk storferase som truleg ættar frå den eldste kjende forma for europeisk tamfe
Artikkelside

brunette

substantiv hokjønn

Uttale

brunetˋte

Opphav

frå fransk, førsteleddet opphavleg germansk; jamfør brun (2

Tyding og bruk

kvinne med mørkebrunt hår og brune auge
Artikkelside

brunfarge

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

brun farge
Døme
  • liggje rett ut i sola og pleie brunfargen
Artikkelside

brunt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brun farge
Døme
  • kle seg i brunt
Artikkelside

brunskogsnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brun snigel i ordenen lungesniglar som kan gjere stor skade i hagar;
Arion vulgaris
Artikkelside

brunsvidd, brunsviden

adjektiv

Tyding og bruk

som er så svidd av sterk varme at fargen er skifta til brun
Døme
  • plenen var brunsvidd
Artikkelside

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun (2

Tyding og bruk

kvar av fleire brungule, typisk norske, osteslag som ein lagar med å koke inn myse (både av kumjølk og geitemjølk) samstundes som ein set til mjølk eller fløyte
Døme
  • mysost og geitost er brunostar;
  • ha brunost på maten
Artikkelside

brunleta

adjektiv

Tyding og bruk

med brun farge
Artikkelside

brunbrend, brunbrent

adjektiv

Tyding og bruk

som er brun av brenning eller hete
Artikkelside
Side 2 av 9