Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere
Artikkelside

innhol, innhòl

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tom innvendes;
    Døme
    • ei innhol furu
  2. som rundar innover;
    Døme
    • innhole kinn
Artikkelside

innfallen

adjektiv

Tyding og bruk

som er innsokken;
hol, mager
Døme
  • eit innfalle andlet;
  • innfalne kinn
Artikkelside

vende det andre kinnet til

Tyding og bruk

(etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere;
Sjå: kinn
Artikkelside

heilskjegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjegg som dekkjer både kinn, hake og overleppe
Artikkelside

grønspett

substantiv hankjønn

grønspette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hakkespett med gulgrøn overside, raud isse og svarte kinn;
Picus viridis
Artikkelside

eplekinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(rundt) kinn (1) med frisk raud farge
Døme
  • små barn med eplekinn
Artikkelside

blussande

adjektiv

Opphav

av blusse

Tyding og bruk

som glør av sinnsrørsle;
flammande, skinande
Døme
  • blussande andlet;
  • blussande kinn
  • brukt som adverb
    • bli blussande raud;
    • vere blussande stolt
Artikkelside

vange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vangi

Tyding og bruk

Artikkelside

tårevåt

adjektiv

Tyding og bruk

våt av tårer
Døme
  • tårevåte auge, kinn
Artikkelside
Side 2 av 3