Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
620
oppslagsord
heile
3
III
heila
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heila
Tyding og bruk
gjere heil
;
lækje
Døme
heile skaden
Artikkelside
heile
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heili
(
r
)
Tyding og bruk
hjerne
Artikkelside
heile
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
heilskap
Døme
samle til eit heile
;
eit organisk heile
Artikkelside
heil
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heill
Tyding og bruk
ikkje sund
;
uskadd, i stand
Døme
buksa er heil
;
egget er like heilt
;
vindauga er heile
av same materialet
;
ublanda, usamansett
Døme
heil ull
i full storleik
;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
eit heilt brød
;
heile året
;
i heile dag
;
heile verda
;
elevar frå heile byen
;
få heile arven
;
eg har vondt i heile kroppen
;
han har det heile og fulle ansvaret for krisa
brukt som
substantiv
to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
ei heil mengd
;
heile flokkar med elg
ikkje mindre enn
Døme
heimturen tok heile 15 timar
brukt som
adverb
: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
det er heilt sikkert
;
eg er heilt utsliten
;
dette er heilt etter min smak
;
temperaturen var heilt nede i –39 °C
Faste uttrykk
det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles
;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
massivt tre
ei list av heil ved
heilstøypt
(2)
,
solid
(5)
slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile greia
alt i hop
eg vart trøytt av heile greia
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heile tida
støtt og stadig
;
alltid
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut
,
fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
på mange måtar
;
stort sett
;
i det store og heile
eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
i nektande uttrykk: på nokon måte
eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
Artikkelside
offentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
eldre
tysk
, av
offen
‘open’
Tyding og bruk
som alle har tilgjenge til
;
som går føre seg for opne dører
Døme
eit
offentleg
føredrag
;
lova om
offentleg
dokumentinnsyn
;
det er for få
offentlege
toalett i byen
;
vi treng fleire friområde til
offentleg
bruk
som gjeld alle
;
allmenn
(1)
Døme
eit
offentleg
spørsmål
som er alminneleg kjend
;
som er kunngjord
Døme
trulovinga er ikkje
offentleg
enno
som gjeld stat og kommune
;
som har med heile samfunnet å gjere
Døme
ein
offentleg
bygning
;
det er
offentleg
eigedom
;
dei
offentlege
utgiftene er for høge
brukt som
substantiv
:
vere tilsett i det
offentlege
Faste uttrykk
offentleg hemmelegheit
noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
skandalen er ei offentleg hemmelegheit
Artikkelside
element
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
elementum
‘grunnemne, grunnsetning’
Tyding og bruk
i kjemi:
grunnstoff
(1)
i antikk naturvitskap:
urstoff
del av eit heile
;
grunndel
,
ingrediens
,
komponent
Døme
setje opp hus av prefabrikkerte element
;
dei ulike elementa i forteljinga
;
eit forstyrrande element i saka
særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
Døme
destruktive element
;
ytterleggåande element
særleg i fleirtal: naturkrefter
Døme
stri mot elementa
i
fysikk
: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar
;
del av elektrisk
batteri
(4)
i matematikk: del av ei
mengd
(2)
Faste uttrykk
dei fire elementa
jord, vatn, luft og eld
det våte element
vatn, væske
;
sjø, hav
i sitt rette element
i sitt naturlege miljø
;
der ein liker seg
Artikkelside
krinsløpsressurs
,
krinslaupsressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fornybar
ressurs
;
kretsløpsressurs
;
til skilnad frå
lagerressurs
Døme
vatnet er ein krinsløpsressurs som heile tida fornyar seg
Artikkelside
kretsløpsressurs
,
kretslaupsressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fornybar
ressurs
;
krinsløpsressurs
;
til skilnad frå
lagerressurs
Døme
vatnet er ein kretsløpsressurs som heile tida fornyar seg
Artikkelside
reaksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
reagere
Tyding og bruk
utslag, handling eller endring som ein påverknad eller førespurnad kallar fram
Døme
positive reaksjonar
;
det har kome reaksjonar mot framlegget
;
forbodet har møtt skarp reaksjon hos fiskarane
;
da det heile var over, melde reaksjonen seg
politisk retning som går ut på å hindre reformer og få att gamle tilstandar
;
bakstrev
retning eller rørsle som opponerer mot ei rådande retning
Døme
nyromantikken var ein reaksjon mot realismen
i medisin: endring framkalt av ytre påverknad
Døme
få ein allergisk reaksjon
i
fysikk
: tilbakeverkande kraft
;
motkraft
(1)
kjemisk prosess, til dømes at stoff blir spalta eller lagar nye samband
i
biologi
: rørsle
eller liknande
som svar på sanseinntrykk
Døme
refleks er ein automatisk reaksjon
Artikkelside
realisere
realisera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
realis
;
jamfør
real
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere til røyndom
;
verkeleggjere, gjennomføre
;
setje ut i livet
Døme
realisere ein plan
gjere om i pengar
;
selje (til nedsett pris)
Døme
realisere heile varelageret
Faste uttrykk
realisere seg sjølv
bruke evnene og anlegga fullt ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 62
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100