Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 168 oppslagsord

fort 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Tyding og bruk

sjølvstendig festningsverk

fort 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med for (7

Tyding og bruk

i høg fart, på kort tid;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
  • forte rørsler
  • brukt som adverb
    • køyre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gjekk så fort;
    • dette blir fort vanskeleg

Faste uttrykk

  • fort vekk
    rett som det er, ofte

forte 2

forta

verb

Opphav

av fort (2

Tyding og bruk

få til å gå fortare;
skunde
Døme
  • forte på arbeidet

Faste uttrykk

  • forte seg
    skunde seg

for 4, fór 5

adjektiv

Opphav

truleg av fort (2

Tyding og bruk

med høg fart;
  • brukt som adverb
    • gå forare;
    • springe forare og forare

remse opp

Tyding og bruk

seie noko fort og mekanisk;
Sjå: remse
Døme
  • dei remsar opp fire grunnar til at dei drog

på rekordtid

Tyding og bruk

svært fort;
Sjå: rekordtid
Døme
  • bli ferdig med arbeidet på rekordtid

remse 3

remsa

verb

Tyding og bruk

seie noko (utanåtlært) fort og mekanisk;
Døme
  • remse bøner

Faste uttrykk

  • remse opp
    seie noko fort og mekanisk;
    ramse opp
    • dei remsar opp fire grunnar til at dei drog

rekordtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortaste tid som ein person, særleg idrettsutøvar, har brukt på ei strekning
Døme
  • han vann suverent med rekordtida 26,16

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    svært fort
    • bli ferdig med arbeidet på rekordtid

grisekøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å køyre fort og uforsiktig;
jamfør grise- (2)
Døme
  • politiet har fått fleire meldingar om grisekøyring i sentrum;
  • området opplever mykje grisekøyring om nettene

grisekøyre

grisekøyra

verb

Tyding og bruk

køyre fort og uforsiktig;
jamfør grise- (2)