Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

sett alene, s el. sjeldnere ts i ord

bokstaven z
mat. betegnelse for den tredje ukjente størrelsen i en ligning med tre ukjente;
mat. i analytisk geometri: tegn for verdier på tredjeaksen, z-aksen, i et romkoordinatsystem

substantiv hankjønn

sediˊj; sedilˊje

gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig diminutiv av gresk zeta ‘z’

diakritisk tegn i form av en liten hake under bokstaven c (ç) for å vise at den skal uttales s (og ikke k) selv om den står foran a, o eller u

substantiv hankjønn

apostroˊf

av gresk apostrophpos ‘vende bort’, fordi aksenttegnet vender bort

i ortografi: tegnet ‘, som markerer genitiv i ord som ender på -s, -x eller -z, eller markerer at én eller flere bokstaver er sløyfet;

for eksempel i Vesaas’ bøker, sommer’n, ha’kke