Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ytterplagg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(plagg som brukes til) ytterklær

revepels

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. reveskinn
  2. ytterplagg av revepels (1)
  3. lur, innful person

pels

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pilz, fra lavtysk; av latin pellis ‘fell, dyrehud’

Betydning og bruk

  1. dyreskinn med hår
    Eksempel
    • reven var blank og fin i pelsen;
    • klær av pels
  2. ytterplagg av pels (1)
    Eksempel
    • kjøpe seg pels

Faste uttrykk

  • få på pelsen
    få kraftig kritikk;
    få en overhaling

parkas

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk parka; fra russisk

Betydning og bruk

varmt, fôret ytterplagg med hette

kappe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  5. liten overbygning over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med

kåpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom norrønt kápa, fra latin capa; jamfør kappe (1

Betydning og bruk

sidt ytterplagg for kvinner (eller barn)
Eksempel
  • ta på seg kåpe og støvletter