Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

visekonge

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

om eldre eller utenlandske forhold: fyrstelig person eller høy embetsmann som representerer kongen når kongen selv oppholder seg i utlandet

vise-

i sammensetning

Opphav

av latin vice, ablativ av vicis ‘forandring, ombytte’, beslektet med vikar

Betydning og bruk

førsteledd i betegnelse for person som er stedfortreder for eller nærmest underordnet en annen;

i ord som viseadmiral, visekonge og visepresident