Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vintersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da dagen er kortest, 22. (eller 21.) desember;
motsatt sommersolverv;
jamfør solverv

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

  1. kaldeste og mørkeste tid av året;
    årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
    Eksempel
    • milde vintre ved kysten;
    • det ble en hard vinter;
    • midt på svarte vinteren;
    • bo i Syden om vinteren;
    • jeg vil være her vinteren over;
    • det skjedde utpå vinteren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 20 vintre gammel
  3. i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter kommer med frost og minusgrader

jul

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jól

Betydning og bruk

  1. minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagene før og etter 25. desember
    Eksempel
    • feire jul;
    • synge jula inn;
    • ønske god jul;
    • få gaver til jul;
    • bake småkaker til jul
  2. førkristen midtvintersfest ved vintersolverv

Faste uttrykk

  • bære jula ut
    gå etter et besøk i jula uten å ha fått bevertning
  • hvit jul
    jul med snø

vintersolsnu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør solsnu

Betydning og bruk

sommersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

døgn i løpet av et år da dagen er lengst, 21. (eller 22.) juni;
motsatt vintersolverv;
jamfør solverv

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgnene i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember);