Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

vindretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

retning som vinden blåser fra
Artikkelside

vekter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, tysk; beslektet med vakt (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: offentlig vaktmann som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut tid og vindretning
  2. person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap
Artikkelside

vekterrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rop fra en vekter om tid og vindretning eller om brann
Artikkelside