Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

vette

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vættr

Betydning og bruk

i folketroen: overnaturlig vesen eller ånd som holder til i nærheten av menneskene eller ute i naturen
Eksempel
  • landvette, uvette;
  • gode, vonde vetter

havmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i folketro: vette som holder til i havet og har form som en mann eller som en mann oventil og fisk nedentil;
jamfør havfrue

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting av busemann

Betydning og bruk

  1. (stor og) skremmende person;
    pågående person
  2. i folketro: underjordisk vette som en skremmer barn med
  3. klump av størknet snørr
    Eksempel
    • ha en buse i nesen

mare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mara

Betydning og bruk

  1. i folketro: kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover;
    jamfør mareritt
  2. i overført betydning: plage, lidelse
    Eksempel
    • de synes det er en mare å være på skolen

Faste uttrykk

  • flygende mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare

kvernknurr

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i folketro: vette som kunne stanse kverna

jordånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vette som holder til i jorda

haugbonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vette som verner en gård, ofte tenkt som den første bonden på gården;

grim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grímr; beslektet med grime (1

Betydning og bruk

slags vette;
jamfør fossegrim

gardvord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðvǫrðr ‘gardvokter’

Betydning og bruk

vette som verner en gård, ofte tenkt som den første bonden på gården;
Eksempel
  • den norske fjøsnissen stammer fra gardvorden

vassvette

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

i folketroen: vette som holder til i vann (elv, sjø, hav)