Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

vekˊtor, i flertall vekˊtorer eller vektoˊrer

fra latin, av vehere ‘føre, bære’

matematisk enhet som uttrykker mengde og retning
Eksempel
- kraft kan uttrykkes som en vektor
i medisin: vesen som overfører smitte;
smittebærer
Eksempel
- insekter er en typisk vektor

substantiv hankjønn

i fysikk: størrelse som er bestemt ved et måltall (1) og en målenhet, og som ikke har noen retning;

til forskjell fra vektor