Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

vekselsang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sang av to kor eller stemmer som synger vekselvis;
sunget dialog

messe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt messa, av middelalderlatin missa; av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’

Betydning og bruk

  1. gudstjeneste med nattverd
    Eksempel
    • gå til messe
  2. (vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
  3. musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe (1, 1)

graduale

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin gradus ‘trinn’ med betydning ‘altertrinn’

Betydning og bruk

  1. i romersk-katolsk liturgi: vekselsang mellom epistel og evangelium, opphavlig sunget på altertrinnene
  2. i Den norske kirke etter 1925: prestens messebok (ikke brukt etter innføringen av ny liturgi)

stevleik

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vekselsang med (improviserte) stev

rune 2

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som rune (1; finsk runo ‘dikt’, fra urnordisk

Betydning og bruk

finsk folkesang, vekselsang