Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

veitsle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Betydning og bruk

festlig selskap med mat og drikke;
gjestebud;
gilde (2)
om norrøne forhold: rett til fritt opphold for konge eller embetsmann med følge