Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vegetabil

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin; jamfør vegetabilsk

Betydning og bruk

stoff fra planteriket, brukt til mat, fôr eller lignende
Eksempel
  • dyrene ble fôret opp på vegetabiler

vegetarianer, vegetar

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av vegetable ‘urt, grønnsak’; samme opprinnelse som vegetabil

Betydning og bruk

person (eller dyr) som bare spiser mat fra planteriket, og eventuelt egg og melkeprodukter
Eksempel
  • hun er vegetarianer;
  • retten passer både til kjøttetere og vegetarianere