Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vangr

Betydning og bruk

gressvoll, gresslette (ved seter, kirke og lignende)

vange

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som norrønt vangi ‘kinn’

Betydning og bruk

  1. sidestykke i trapp, som trinnene er festet i;
    sidestykke i peis
  2. langsgående bærebjelke i bilunderstell;
    de to parallelle føringene på en dreiebenk, høvelmaskin eller lignende