Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

substantiv hankjønn

person som tråkker

verb

beslektet med trå (

sette foten mot et underlag;
gå og trå (4, 1) (på samme sted)
Eksempel
- gå og tråkke i de samme lokalene hver dag
bevege seg til fots;
stadig være i bevegelse fram og tilbake
Eksempel
- tråkke omkring i byen
stampe eller jevne med føttene
Eksempel
- tråkke høylasset;
- tråkke ned gresset;
- tråkke vei gjennom snødrivene;
- de tråkket unnarennet i bakken
sette foten på eller i noe
Eksempel
- tråkke på pedalene;
- han tråkket på gassen;
- barna tråkker i sølepyttene

tråkke i salaten
gjøre eller si noe upassende;
dumme seg ut
tråkke ned
1. sette ned eller presse foten mot underlaget
  det gjorde vondt å tråkke ned høyrefoten
2. fornærme, krenke (1)
  heller enn å tråkke ned, burde vi støtte hverandre;
  han følte seg tråkket ned
tråkke noen på tærne
fornærme, krenke eller plage noen
hun mente ikke å tråkke noen på tærne
tråkke opp
lage spor eller vei i terreng eller snø
tråkke opp en sti;
hun tråkket opp en skiløype
tråkke over
sette foten feil slik at en skader ankelen
hun tråkket over og forstuet dermed ankelen
tråkke på
behandle noen stygt og nedverdigende
en skal ikke tråkke på andre mennesker;
hun følte seg tråkket på;
en må ikke la seg tråkke på;
han opplevde å bli tråkket på