Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tinning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þunnvangi, þunnvengi, opprinnelig ‘den tynne delen av kinnet’

Betydning og bruk

parti mellom pannen og øret

Eksempel

få en smell i tinningen;
sette fingeren mot tinningen