Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

sykkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk forkorting av bicycle, egentlig ‘tohjuler’; samme opprinnelse som syklus

Betydning og bruk

kjøreredskap med (vanligvis) to hjul etter hverandre
Eksempel
  • tråsykkel, racersykkel, motorsykkel;
  • trehjulssykkel
Artikkelside

dryle

verb

Betydning og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målrettet;
    Eksempel
    • dryle ballen i mål;
    • dryle frisbeen av gårde
  2. føre hardt mot eller ned i;
    Eksempel
    • de drylte løs på hverandre;
    • få hodet drylt ned i asfalten;
    • dryle toalettveska ned i den fulle kofferten
  3. bevege seg raskt
    Eksempel
    • de drylte av gårde på hver sin sykkel

Faste uttrykk

  • dryle på
    arbeide (videre) med høy intensitet;
    fortsette ivrig;
    kjøre på
    • motivasjon til å dryle på med ny sesong
  • dryle til
    slå eller sparke hardt
    • det var like før vi drylte til hverandre i trynet;
    • dryle til ballen
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
Artikkelside

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin, av gresk praktikos ‘virksom’; jamfør praksis

Betydning og bruk

  1. motsatt teoretisk;
    som går ut på eller gjelder handling, utøvelse
    Eksempel
    • det praktiske liv;
    • ha praktisk erfaring
  2. behendig, effektiv, med utpreget virkelighetssans
    Eksempel
    • jeg er så lite praktisk (av meg)
  3. Eksempel
    • det er mest praktisk å bruke sykkel;
    • et svært praktisk verktøy

Faste uttrykk

  • praktisk talt
    så å si, så godt som
Artikkelside

gir 1

substantiv intetkjønn

Uttale

gir

Opphav

av engelsk gear, opprinnelig ‘utstyr’; beslektet med gjøre

Betydning og bruk

  1. tannhjulsutveksling som overfører roterende bevegelser fra én veksel til en annen, og som tillater varierende hastighet;
    Eksempel
    • sette bilen i første gir;
    • skifte gir;
    • kjøpe sykkel med ti gir

Faste uttrykk

  • få/sette ræva i gir
    få opp farten, skynde seg
    • få ræva i gir og kom!
    • nå må du sette ræva i gir!
Artikkelside

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig beslektet med gap (2

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
    Eksempel
    • kniv, skje og gaffel
  2. innretning som ligner på en gaffel (1) til å holde eller feste noe med
    Eksempel
    • gaffelen på en sykkel
  3. rundholt på seilbåt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
  4. i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innenfor rekkevidde
    • ha seieren på gaffelen
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

bytte 2

verb

Opphav

norrønt býta

Betydning og bruk

  1. gjensidig overlate til hverandre;
    gi fra seg mot vederlag
    Eksempel
    • de byttet plass;
    • bytte strømleverandør;
    • jeg ville ikke ha byttet med dem
  2. skifte til noe av samme eller lignende slag
    Eksempel
    • bytte hånd under arbeidet;
    • bytte til tørt undertøy;
    • bytte tog i Hamburg
  3. Eksempel
    • bytte fangsten mellom seg

Faste uttrykk

  • bytte bort
    gi fra seg mot vederlag
    • hun ville ikke bytte bort dette for noe;
    • fotballspilleren ble byttet bort til et annet lag
  • bytte inn
    gi eller levere fra seg mot å få noe annet tilbake
    • bytte inn den gamle bilen med en ny;
    • flere spillere ble byttet inn etter pause
  • bytte om
    • endre
      • rollene var byttet om
    • skifte klær
      • hun byttet om til treningsklær
  • bytte på
    avløse hverandre
    • vi har byttet på å ta frisparkene
  • bytte til seg
    gi noe mot å få noe annet tilbake
    • han har byttet til seg en sykkel mot et par ski
  • bytte ut
    skifte, erstatte
    • vinduet var ødelagt og ble byttet ut;
    • presidentskapet på Stortinget byttes ut etter valget
Artikkelside

brukelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan brukes;
    Eksempel
    • sykkel er et brukelig alternativ til bil
  2. vanlig, alminnelig
    Eksempel
    • det er brukelig å takke for seg;
    • det er lite brukelig i vår familie

Faste uttrykk

  • brukelig pant
    i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav
Artikkelside

bjelle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bjalla

Betydning og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
    Eksempel
    • på setra har både ku og kalv bjeller;
    • ringe på betjeningen med en bjelle
  2. ringeklokke på sykkel
    Eksempel
    • bruke bjella;
    • syklisten varslet med bjella

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
  • henge bjella på katten
    utsette seg for ubehageligheter ved å være talsmann for en sak overfor en motpart
Artikkelside
Side 1 av 6