Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

suspangdeˊre

fra latin ‘henge opp, oppheve’

midlertidig avsette fra et embete eller en stilling
Eksempel
- bli suspendert fra sin stilling
midlertidig oppheve rettighet eller lignende
Eksempel
- suspendere en lov

substantiv intetkjønn

bind eller bandasje som bæres til støtte for testiklene, særlig bruk av idrettsmenn;

jamfør susp

substantiv hankjønn

suspangsjoˊn

fra fransk