Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stuv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stúfr ‘stump, stubbe’; beslektet med stubb og stubbe

Betydning og bruk

  1. stubbe (1), rotstubb, trestubb
  2. (rest av) tøyrull
  3. hale, stjert (på fugl)

styven

adjektiv

Opphav

av stuv

Betydning og bruk

styv

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med stuv

Betydning og bruk

hale, stjert på fugl

stubbe

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbi

Betydning og bruk

  1. gjenstående del av felt tre, stuv
    Eksempel
    • traktoren frakter tømmeret direkte fra stubben til foredlingsstedet;
    • sitte på en stubbe
  2. fiskeredskap satt sammen av 10–20 liner
    Eksempel
    • stubbene kan være på en 20 000–25 000 kroker

stubb

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stubbr, av stuv

Betydning og bruk

  1. stump, rest som står igjen av noe
    Eksempel
    • halmstubb, hårstubb, skjeggstubb, tannstubb;
    • rubb og stubbse rubb
  2. kort stykke, bit (2
    Eksempel
    • det er bare en liten stubb å gå;
    • lese en stubb
    • kort historie eller vise
      • fortelle et par morsomme stubber;
      • synge en stubb