Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

stutt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttr

Betydning og bruk

stutte

verb

Betydning og bruk

gjøre stutt, korte

hønsefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: orden av store og mellomstore fugler med bred kroppsbygning, stutt nebb og stutte, runde vinger fra for eksempel fasanfamilien;
Galliformes
fugl av ordenen hønsefugler

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lavtysk; fra latin curtus ‘avkuttet’

Betydning og bruk

som er liten ui utstrekning, ikke lang;
stutt
Eksempel
- et kort veistykke;
- ta korteste veien;
- buksa er for kort;
- på kort sikt;
- om kort tid;
- overta på kort varsel
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
- ha kort pust;
- kort trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
- en kort melding;
- kort sagt
ikke seig eller smidig
Eksempel
- deigen ble så kort
om svar: uvennlig, avvisende
Eksempel
- han svarte svært kort

Faste uttrykk

gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til;
mislykkes
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape (2, 2)

støtting

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

stutting

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

kort tømmerslede

stutne

verb

Opphav

Betydning og bruk

bli kort(ere)

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

svensk av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel med sete og lange meier som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken