Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Betydning og bruk

  1. (lett) klipp
    Eksempel
    • nakkestuss
  2. Eksempel
    • komme i sin fineste stuss

stuss 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stusse (1

Betydning og bruk

  1. kort del, ende
    Eksempel
    • bakstuss
  2. kort rørstump med gjenger

stuss 3

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (2

Betydning og bruk

  1. tvil, nøling, i forbindelsen
    Eksempel
    • komme i stuss (om noe)bli i tvil
  2. sprett av ball

stuss 4

adjektiv

Opphav

tysk; beslektet med stuss (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte stuss og tverr

stusse 1

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stusse (2

Betydning og bruk

  1. klippe kortere
    Eksempel
    • stusse hår og skjegg;
    • stusse hekken
  2. pynte, stase (seg)
    Eksempel
    • stusse seg til festen

stusse 2

verb

Opphav

fra tysk egentlig ‘(få til å) støte mot’

Betydning og bruk

  1. bli forundret, stanse opp og tenke seg om
    Eksempel
    • jeg stusset da jeg hørte det;
    • stusse over noe
  2. Eksempel
    • ballen stusset
    • gi et lite spark eller støt
      • spilleren stusset ballen videre

oppstuss

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk upstutzig ‘som støter imot’; jamfør stuss (1

Betydning og bruk

stor oppmerksomhet;
bråk, oppstyr, uro
Eksempel
  • det ble mer oppstuss enn vi hadde regnet med;
  • de laget ikke noe oppstuss om det;
  • jeg ville ikke ha alt det oppstusset

stusslig

adjektiv

Opphav

trolig av stuss (4

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er stusslig å være alene;
  • et stusslig sted

bakstuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stuss (2, 1)

Betydning og bruk