Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

straffbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

som det er fastsatt straff for i en lov;
Eksempel
  • en straffbar handling

kriminell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin criminalis, av crimen ‘forbrytelse’

Betydning og bruk

  1. preget av ulovlig atferd og kriminalitet;
    som kommer inn under straffeloven;
    Eksempel
    • kriminelle handlinger;
    • kriminell virksomhet;
    • ha et kriminelt rulleblad
  2. som begår forbrytelser
    Eksempel
    • kriminelle ungdommer;
    • kriminelle gjengangere;
    • et kriminelt miljø
    • brukt som substantiv:
      • et tilholdssted for kriminelle
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • filmen var kriminelt dårlig

Faste uttrykk

  • kriminell lavalder
    alder en person må ha for å kunne bli straffet for lovbrudd, i Norge 15 år

siktet, sikta

adjektiv

Opphav

av sikte (4

Betydning og bruk

som påtalemyndighetene mistenker for en straffbar handling
Eksempel
  • en siktet 30-åring
  • brukt som substantiv:
    • siktede ble pågrepet tirsdag kveld

påtalebegjæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

begjæring eller krav fra den fornærmede om å reise straffesak for en straffbar handling

ærekrenkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;

seksualforbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffbar seksualhandling

forseelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mindre lovbrudd;
    til forskjell fra forbrytelse
    Eksempel
    • gjøre en forseelse god igjen;
    • få bot for forseelsen;
    • begå en forseelse;
    • en straffbar forseelse
  2. i idrett: ureglementert handling som resulterer i en ulempe for gjeldende lag eller utøver, eller fordel for motstanderlaget
    Eksempel
    • få rødt kort for en grov forseelse;
    • bli ilagt karantene for en alvorlig forseelse

forbrytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

straffbar handling;
Eksempel
  • begå en forbrytelse;
  • en alvorlig forbrytelse;
  • forbrytelse og straff

ærekrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mest i jus: straffbar handling som krenker en persons æresfølelse eller alminnelige omdømme;