Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stinke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi fra seg stank, lukte vondt
  • virke motbydelig
    • selvros stinker

ose

verb

Opphav

av os (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det oser av klærne som tørker
  2. lukte sterkt og vondt;
    Eksempel
    • han oser av brennevin
  3. i overført betydning: bære sterkt preg av;
    være full av;
    Eksempel
    • hun oste av selvgodhet
  4. Eksempel
    • lampa oser

stinkador

substantiv hankjønn

Opphav

tysk av stinken ‘stinke’, egentlig ‘kullfyrt skip’

Betydning og bruk

dårlig, illeluktende sigar

stanke 1

verb

Betydning og bruk

lukte vondt, stinke

stank

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; av stinke

Betydning og bruk

sterk, vond lukt
Eksempel
  • stank av råtnende kjøtt