Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
stinke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gi fra seg stank, lukte vondt
virke motbydelig
selvros
stinker
Artikkelside
stank
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
;
av
stinke
Betydning og bruk
sterk, vond lukt
Eksempel
stank
av råtnende kjøtt
Artikkelside
stanke
1
I
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lukte vondt, stinke
Artikkelside
stinkador
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
av
stinken
‘stinke’,
egentlig
‘kullfyrt skip’
Betydning og bruk
dårlig, illeluktende sigar
Artikkelside
ose
verb
Vis bøyning
Opphav
av
os
(
1
I)
Betydning og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Eksempel
det oser av klærne som tørker
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Eksempel
han
oser
av brennevin
i overført betydning
: bære sterkt preg av
;
være full av
;
utstråle
Eksempel
hun
oste
av selvgodhet
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Eksempel
lampa
oser
Artikkelside