Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

stinke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gi fra seg stank, lukte vondt
  • virke motbydelig
    • selvros stinker

stank

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk; av stinke

Betydning og bruk

sterk, vond lukt
Eksempel
  • stank av råtnende kjøtt

stanke 1

verb

Betydning og bruk

lukte vondt, stinke

stinkador

substantiv hankjønn

Opphav

tysk av stinken ‘stinke’, egentlig ‘kullfyrt skip’

Betydning og bruk

dårlig, illeluktende sigar

ose

verb

Opphav

av os (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det oser av klærne som tørker
  2. lukte sterkt og vondt;
    Eksempel
    • han oser av brennevin
  3. i overført betydning: bære sterkt preg av;
    være full av;
    Eksempel
    • hun oste av selvgodhet
  4. Eksempel
    • lampa oser