Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

stør 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som størje

Betydning og bruk

stor fisk med bruskskjelett og beinplater langs kroppen, av familien Acipenseridae

stø 4, støe

verb

Opphav

norrønt stǿða

Betydning og bruk

Eksempel
  • stø en over golvet;
  • stø seg på rekkverket;
  • stø seg på albuen