Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

støkke 1

verb

Opphav

norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’

Betydning og bruk

fare sammen i redsel, skvette, kvekke
Eksempel
  • jeg stokk da jeg fikk se dem;
  • det stokk i henne

støkken

adjektiv

Opphav

norrønt stǫkkr

Betydning og bruk

  1. som lett går i stykker