Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

substantiv hankjønn

norrønt stari

svart fugl med grønn og purpurfarget metallglans, Sturnus vulgaris;

(e); jamfør star

substantiv hankjønn

lavtysk star, av starr ‘stiv’

betegnelse for forskjellige øyesykdommer

substantiv intetkjønn

samme opprinnelse som norrønt nef ‘nese, nebb’

tilspisset, hornkledd del av kjevepartiet hos fugler og enkelte andre dyr
Eksempel
- stæren hadde en mark i nebbet
brukt spøkefullt om munn eller nese
ting som har form som et nebb;
jamfør sausenebb

blek om nebbet
om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
enhver fugl synger med sitt nebb
- alle synger på sin måte, så godt de kan
- alle gjør ting på sin måte
henge med nebbet
være motløs
med nebb og klør
med alle midler en har til rådighet
kjempe med nebb og klør for å få sin rett
opp med nebbet!
friskt mot!