Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

sjokk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk; se sjokkere

Betydning og bruk

  1. (tilstand av legemlig svekkelse på grunn av en) voldsom nervepåkjenning
    Eksempel
    • han har fått et sjokk etter kollisjonen
  2. stor overraskelse
    Eksempel
    • hun fikk sjokk da hun hørte prisen

sjokke

verb

Opphav

kanskje fra nederlandsk

Betydning og bruk

Eksempel
  • sjokke rundt i tøfler

granatsjokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. betegnelse for stressreaksjon som følger av traumer under krig;
  2. i overført betydning: kraftig sjokk
    Eksempel
    • publikum så ut som de hadde fått granatsjokk

skjelve som et ospeløv

Betydning og bruk

skjelve voldsomt;
Eksempel
  • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

ospeløv, ospelauv, aspeløv, aspelauv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løv av osp;

Faste uttrykk

  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

anafylaktisk sjokk

Betydning og bruk

alvorlig allergisk reaksjon som forårsaker fall i blodtrykk og hjertesvikt;
Eksempel
  • få anafylaktisk sjokk

anafylaksi

substantiv hankjønn

Uttale

anafylaksiˊ

Opphav

gjennom fransk anaphylaxie; fra gresk

Betydning og bruk

allergisk reaksjon i flere av kroppens organer

Faste uttrykk

  • anafylaktisk sjokk
    alvorlig allergisk reaksjon som forårsaker fall i blodtrykk og hjertesvikt
    • få anafylaktisk sjokk

sjokkartet, sjokkarta

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av sjokk
Eksempel
  • en sjokkartet opplevelse

sjokkskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skade på grunn av sjokk
Eksempel
  • tre ble sendt til sykehus med sjokkskader etter ulykken

sjokkbehandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

behandling av sinnslidende som består i å gi dem kunstig sjokk ved å sprøyte inn visse medikamenter eller ved elektrisk støt