Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sfinks

substantiv hankjønn

Uttale

svings eller  svinks

Opphav

fra gresk, av sphingein ‘kvele’, opprinnelig om et uhyre som ifølge greske sagn holdt til ved Teben

Betydning og bruk

  1. egyptisk statue av fabeldyr med menneskehode og dyrekropp
  2. taus, gåtefull person