Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

semule

substantiv hankjønn

Uttale

også semuˋle

Opphav

gjennom fransk og, italiensk; fra latin simila ‘fint hvetemel’

Betydning og bruk

semmel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk, av latin simila ‘fint hvetemel’; jamfør semule

Betydning og bruk

lite rundstykke (av fint hvetemel)