Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sekresjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av secernere ‘skille ut’

Betydning og bruk

avsondring, utskilling av stoffer i dyre- eller planteorganismer

Faste uttrykk

indre sekresjon
avsondring av hormoner direkte til blodet eller lymfen

ekskresjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra nylatin

Betydning og bruk

utskilling av ekskreter;

til forskjell fra sekresjon

sekretorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som har med sekresjon å gjøre