Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
20 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
sammenstilling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
sammenstille
noe
;
jamføring
Eksempel
sammenstilling av data fra ulike kilder
Artikkelside
en salig blanding
Betydning og bruk
uensartet sammenstilling
;
Se:
salig
Eksempel
en salig blanding av nytt og gammelt
Artikkelside
jo … jo …
Betydning og bruk
Se:
jo
brukt ved sammenstilling av to komparativer
Eksempel
jo enklere, jo bedre
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
Eksempel
jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside
dess … dess …
Betydning og bruk
Se:
dess
brukt ved sammenstilling av to komparativer
Eksempel
dess fortere, dess bedre
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
Eksempel
dess lenger de gikk, dess varmere ble det
Artikkelside
desto … desto …
Betydning og bruk
brukt ved sammenstilling av to komparativer
;
Se:
desto
Eksempel
desto tidligere en er ute, desto mindre kø vil det bli
Artikkelside
salig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
sæl
Betydning og bruk
som får evig liv
;
frelst
(1)
Eksempel
dø salig i troen på Jesus Kristus
;
enhver blir
salig
i sin tro
særlig brukt om kjente personer:
avdød
Eksempel
hadde min salig mor levd, hadde dette vært avgjort for lengst
;
sitere noe som salige Henrik Ibsen skrev
svært lykkelig
Eksempel
en
salig
glede
;
et
salig
smil
;
se
salig
ut
brukt som
adverb
:
være
salig
full
Faste uttrykk
en salig blanding
uensartet sammenstilling
en salig blanding av nytt og gammelt
Artikkelside
jo
2
II
adverb
Betydning og bruk
brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent
;
jamfør
dess
(
2
II)
Eksempel
det er jo bare tull
;
det er jo slik det er
;
det skulle jo bare mangle
;
det er jo det jeg sier
;
det er jo nettopp det du har gjort
;
der kommer de alt, jo
;
hun er jo over 70 år
;
de er jo så snille
Faste uttrykk
jo før, jo heller
så snart som mulig
jo … dess …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo raskere, dess lettere
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
jo … desto …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo mer, desto bedre
;
jo lenger du venter, desto verre blir det
jo … jo …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo enklere, jo bedre
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside
desto
adverb
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
gammelhøytysk
des diu
, kasusformer av
das
‘det’
Betydning og bruk
foran
komparativ
(
1
I)
: så mye
;
dess
(
2
II
, 2)
Eksempel
desto
mer imponerende ettersom han var alene
;
med
desto
større kraft
Faste uttrykk
desto … desto …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
desto tidligere en er ute, desto mindre kø vil det bli
ikke desto mindre
til tross for det
jo … desto …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo mer, desto bedre
;
jo lenger du venter, desto verre blir det
Artikkelside
dess
2
II
adverb
Opphav
norrønt
þess
,
genitiv
av
þat
‘det’
Betydning og bruk
foran en
komparativ
(
1
I)
:
desto
;
jamfør
jo
(
2
II)
Eksempel
hard utenpå, men
dess
mykere inni
;
han sier ikke så mye, men tenker
dess
mer
Faste uttrykk
dess … dess …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
dess fortere, dess bedre
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
dess lenger de gikk, dess varmere ble det
jo … dess …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo raskere, dess lettere
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
Artikkelside
system
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘sammenstilling’
Betydning og bruk
helhet av enkelte deler som hører sammen
som etterledd i ord som
kloakksystem
nervesystem
solsystem
metode, ordning, plan
Eksempel
ordne noe etter et bestemt
system
;
sette noe i
system
planmessig sammenstilling
eller
oversikt
;
helhet ordnet etter visse prinsipper
Eksempel
Linnés botaniske system
;
filosofiske
systemer
som etterledd i ord som
desimalsystem
metersystem
tallsystem
administrativ oppbygning eller organisering
Eksempel
vårt politiske system bygger på folkestyre og parlamentarisme
som etterledd i ord som
samfunnssystem
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100