Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘bølgebevegelse’

Betydning og bruk

  1. regelmessig veksling i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Eksempel
    • jevn rytme;
    • eggende rytmer
  2. regelmessig bevegelse eller veksling
    Eksempel
    • dagene gikk i en jevn rytme;
    • døgnrytme

skandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin ‘bestige’; beslektet med skala

Betydning og bruk

  1. lese vers (2) med sterk markering av rytmen;
    dele opp verslinjer i versføtter
  2. analysere og avtegne ved hjelp av elektronstråler