Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

i antikken: kriger til hest
i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
person som går i brodden eller kjemper for noe
Eksempel
- ridder for en god sak
høvisk, beleven person;
kavaler (1)
person som har fått ordenstegn
Eksempel
- være ridder av St. Olavs orden
grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

slå til ridder
oppta i ridderstanden

ridderdiktning, ridderdikting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

middelalderdiktning som handler om riddere og ridderliv

ridderorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

orden (5) av riddere som opprinnelig skulle kjempe for kristentroen
institusjon (2) som deler ut en orden (6)
ordenstegn av graden ridder (6)

riddervise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

folkevise med riddere og livet deres som tema;

jamfør ridderdiktning

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr, i betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

ulykkelig, stakkars
Eksempel
- jeg arme, syndige menneske
fattig
Eksempel
- det arme og fattigslige livet

Faste uttrykk

arme riddere
loffskiver som er dyppet i egg og melk og deretter stekt
ikke vite sin arme råd
ikke se noen utvei