Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ribbein, ribben, ribb-bein, ribb-ben

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt rif ‘ribbein’; egentlig rivbein

Betydning og bruk

bein som går fra ryggvirvelen til brystbeinet;
Eksempel
  • være så mager at en kan telle ribbeina;
  • knekke et ribbein

RIB, ribb

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting av engelsk rigid-hulled inflatable boat

Betydning og bruk

liten, oppblåsbar båt (1) med stivt skrog (2)

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brystside av slakt, særlig gris;
    Eksempel
    • spise ribbe til middag
  2. opphøyd kant eller stripe
    Eksempel
    • en genser med ribber
  3. (vannrett) list eller stang, sprosse;
    jamfør ribbevegg
    Eksempel
    • ribbene i en gymsal

bust

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bu(r)st

Betydning og bruk

  1. stritt og stivt hår, særlig på dyr
    Eksempel
    • en hund med raggete bust;
    • ribben hadde små rester av bust i svoren
  2. del av børste, kost eller lignende som består av stive hår eller lignende materiale
    Eksempel
    • en børste med stiv bust;
    • en filbørste med bust av fin ståltråd;
    • dørmatte med bust

Faste uttrykk

  • reise bust
    • om dyr: reise hårene på nakke og rygg som tegn på sinne
    • om person: bli sint;
      gjøre motstand
  • så busta fyker
    med stor intensitet;
    på harde livet
    • slåss så busta fyker;
    • de kranglet så busta føyk