Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

revmatisme, reumatisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av rheuma ‘katarr’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på plager i muskler, ledd eller nerver;

revmatiker, reumatiker

substantiv hankjønn

Uttale

revmaˊtiker

Betydning og bruk

person som lider av revmatisme

revmatisk, reumatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som henger sammen med eller lider av revmatisme

gytje 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

slamlignende jordslag av organiske rester, som blir brukt til bad eller omslag mot revmatisme og lignende