Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

rettskriving, rettskrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

tradisjonell eller offisielt fastsatt skrivemåte for ordene i et språk

ortofon

adjektiv

Opphav

jamfør -fon (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • en ortofon rettskrivning

nynorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som bruker, gjelder eller er skrevet på nynorsk (1, 1)
Eksempel
  • nynorsk språk og litteratur;
  • nynorsk rettskrivning;
  • de to nynorske parallellklassene

læreboknormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: fellesbetegnelse for hovedformene i offisiell rettskrivning (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjente lærebøker og statsansatte var pliktige til å bruke
Eksempel
  • bruke læreboknormalen av 1959

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;

nordsamisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder nordsamer og nordsamisk (1
Eksempel
  • nordsamisk rettskrivning;
  • nordsamisk representant

vakle

verb

Opphav

fra tysk; beslektet med vagge

Betydning og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    holde på å falle
    Eksempel
    • hun vaklet og falt
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • gå med vaklende skritt;
      • tårnet vakler
    • i overført betydning:
      • regimet har begynt å vakle
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et styre på vaklende føtter;
      • en vaklende teori
  2. være usikker, ubesluttsom
    Eksempel
    • vakle i en beslutning;
    • vakle mellom to muligheter
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et vaklende sinn;
      • vaklende rettskrivning

ustø

adjektiv

Betydning og bruk

ikke stø, vaklende, usikker
Eksempel
  • bordet er, står ustøtt;
  • være ustø på foten, hånden;
  • være ustø i rettskrivning

sideform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap:
  1. ordform som fins ved siden av en (mer utbredt) form med samme betydning
  2. ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kan brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen;
    til forskjell fra hovedform

ordliste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

alfabetisk oppstilling over ord i et språk (med opplysning om rettskrivning og bøyning);
til forskjell fra ordbok