Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

punktum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pungere ‘stikke’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (.) som avslutter en setning
  2. tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skilletegn ved tidsuttrykk
    Eksempel
    • han fikk tiden 1.57.05;
    • kl. 12.05
  4. tegn som markerer ordenstall
    Eksempel
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
    Eksempel
    • lovens § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • sette punktum for
    avslutte
    • de har satt punktum for debatten