Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

predestinasjon

substantiv hankjønn

Uttale

predestinasjoˊn

Opphav

fra latin; av predestinere

Betydning og bruk

i teologi: forestilling om at Gud har forutbestemt hvert menneskes skjebne;
forutbestemmelse

forutbestemmelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som er bestemt på forhånd;
Eksempel
  • livet styres av både tilfeldigheter og forutbestemmelse;
  • Guds evige forutbestemmelse