Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

pomp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk pompe ‘opptog’

Faste uttrykk

  • pomp og prakt
    overdådig stas
    • de ble feiret med pomp og prakt;
    • en seremoni uten pomp og prakt

pomp 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pamp ‘tjukkas’

Betydning og bruk

  1. særlig i barnespråk: ende (1, 2), rumpe
  2. humørløs, treg, tung person;
    jamfør surpomp

pompete, pompet

adjektiv

Opphav

av pomp (2

Betydning og bruk

humørløs, sur, treg

pomp og prakt

Betydning og bruk

overdådig stas;
Se: pomp, prakt
Eksempel
  • de ble feiret med pomp og prakt;
  • en seremoni uten pomp og prakt

pompøs

adjektiv

Opphav

av fransk pompeux; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • pompøs åpningsseremoni under olympiaden
  2. Eksempel
    • språket i boka er litt for pompøst

pompong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk pompon ‘stas, pynt’; jamfør pomp (1

Betydning og bruk

pyntedusk på militære hodeplagg, møbler og annet
Eksempel
  • en pute med pomponger

tverrpomp

substantiv hankjønn

Opphav

av pomp (2

Betydning og bruk

tverr og vanskelig person

prakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ytre glans, herlighet, pryd
Eksempel
  • slottet lå foran oss i sin fulle prakt;
  • utfolde en fyrstelig prakt;
  • med pomp og praktse pomp (1