plage 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’Betydning og bruk
noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
- gikta var hans store plage;
- hun er en plage for sine omgivelser
- som etterledd i ord som
- landeplage
- støyplage
Faste uttrykk
- død og plagebrukt for å uttrykke ergelse