Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

parkere

verb

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som park

Betydning og bruk

  1. sette noe fra seg, som regel et kjøretøy
    Eksempel
    • parkere bilen
  2. i overført betydning: plassere (i andres varetekt)
    Eksempel
    • de parkerte barna hos slektninger
  3. i overført betydning: utsette eller avslutte
    Eksempel
    • de må parkere saken inntil videre

lokomotivstall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bygning der en parkerer lokomotiver når de ikke er i bruk;
jamfør stall (2)